Oppgåve 2
mai 4, 2007
Diskusjonsgrunnlag:
Social software: E-learning beyond learning management systems (Dalsgaard 2006)
Problemstilling:
Korleis kombinera bruken av læringsplattform og sosial programvare?
På skulen vår har vi vedteke ein overordna strategi for satsinga på digital skule. Det er å ta i bruk elevane sine unike kunnskapar innan ulike delar av dataverda. Vi ser for oss at lærarane vil bli utfordra på sine faglege kvalifikasjonar når dei i større grad skal ta i bruk data i timane. Sjansen er stor for at elevane vil vera flinkare med data enn dei, noko som kan gje lærarane ei kjensle av inkompetanse. Difor har vi valt ein strategi som skal skilja mellom fagleg kompetanse og datakompetanse i timane. Løysinga blir å spela på dei dataflinke elevane slik at både lærarar og andre elevar kan læra av dei. Det skal ivareta lærarane sin faglege integritet samstundes som den samla kompetansen vert utnytta.
Når eg les Dalsgaard sin artikkel så blir eg overtydd om at vi har valt ein rett strategi, og spørsmålet blir korleis vi skal kombinera læringsplattforma som vi (til ein viss grad) har teke i bruk og dei sosiale programma. Eg godtek utan vidare at bruk av sosiale program fremjar læring, måten det skal gjerast på må verta ei pedagogisk utfordring (Dalsgaard 2006:2). Eg tek meg sjølv i å vera meir uroa for lærarane enn for elevane. Dersom elevane likar desse verktøya vil dei truleg ta dei i bruk utan ”dikkedarar” til det dei finn formålstenleg, og få med læringa som ein synergieffekt. Utfordringa vert å finna fram til enkle tilretteleggingsmåtar som enkel bruk.
I It’s Learning som er vår læringsplattform, er det lagt til rette for bruk både av blogg og ePortfolio. Om det som vert skrive skal vera synleg på internett, er eit val ein kan gjera. Det er også mogleg å organisera diskusjonar og konferansar innanfor plattforma. Eitt verktøy (prosessorientert dokument) liknar ved første blikk på sosiale program, men ved nærare ettersyn er det verktøy for kommunikasjon mellom elev og lærar. Elles er det uproblematisk å leggja til lenkjer i mapper og dokument. Lenkjer kan vera ein måte å gjera elevane merksame på at det fins andre program enn dei som er i den læringsplattforma dei er ein del av. Truleg vil mange elevar finna desse programma meir interessante enn dei som er i plattforma, og bruka den type program som passar best for kvar einskild og den oppgåva som skal løysast. Dersom det ikkje ligg føringar frå læraren kan dei fritt bestemma om dei skal arbeida åleine eller saman med nokon.
Om arbeidet skal tilretteleggast innanfor eller utanfor læringsplattforma må bli eit val for lærarar og elevar. Det er føremoner og ulemper med begge. Når arbeidet er organisert innanfor læringsplattforma kan det gje læraren eit overblikk både over aktivitetar og resultat, som begge er grunnlag for vurdering. Men læringsplattforma er elevane ein del av berre så lenge dei er i utdanningssystemet, seinare må dei finna andre verktøy. Ved å kjenna til bruken av andre verktøy, og helst ha prøvd dei ut i praksis, vil dei vera betre rusta for framtida. Elevane vil ha nytte av å kjenna til flest mogleg verktøy. Dei vil sjølv finna ut korleis dei kan brukast og til kva.
Når det gjeld lærarane så mistenkjer eg dei, kanskje med urette, for å vera mindre prøvande enn elevane. Strategien for læring for lærarar må verta den same som i klasserommet, å læra av kvarandre. I tillegg til å læra av elevane så må lærarane læra av kvarandre. Også blant lærarane vil det vonleg vera nokre som er nyfikne på desse verktøya, og ivrige etter å ta dei i bruk med elevane. Ein strategi i planen vår som vert viktig i samband med innføring av den digitale skulen, er å utvikla og dela fagstoff. Desse verktøya vil vera glimrande til det føremålet. Det vert ein utfordring å få lærarane til å sjå det.
Kjelder:
Dalsgaard, Christian 2006: Social software: E-learning beyond learning management systems.
mai 6, 2007 at 11:21 am
Det er spennende å lese de forskjellige kommentarene, og finne likheter/ulikheter med egen skole.
Det er en god idé å bruke elevene som ressurspersoner, der det er reelt. Workshops med elever som instruktører, har vært prøvd noen steder.
Har lyst til å kommentere noe av det du skriver i forhold til den LMS HFK har valgt. Her ligger det klare forpliktelser til å bruke denne, jfr “Den digitale skole i HFK”, Inger Øvsthus Tønder, 17.01.07. Men som du sier, kan vi selvsagt supplere bruk av verktøy i tillegg. Dessuten mener du at hvis elevene kun har en historikk på It’s learning, vi de miste denne for senere. Til det kan jeg svare at It Solutions har bekreftet at tilgangne til deres LMS skal kunne vare, og vare. Akkurat det var en lise for mine ører, fordi jeg har opplevd frustrasjon selv, og fra elever som ikke lenger hadde tilgang til en kjent arena etter endt skole/kurs.
Enkelte elever har en utrolig oversikt over hva som rører seg i den digitale verden, men på det jevne er det mange som har begrenset erfaring. De kan noe, godt. Det som skiller elever og lærere er, som du også sier, oftest at elevene i større grad tør kaste seg ut på dypt vann. Mange lærerene vegrer seg, og er reddere for å gjøre feil. Er det ikke godt å vite at du prøver, nettopp det å bryte grenser, i dette kurset?
Bra at du avslutter med å fokusere på delingskulturen. Er ikke den helt vesentlig her?
mai 11, 2007 at 11:49 am
Jeg vil begynne med å si at det er bra at dere har en overordnet strategi som skiller mellom faglig kompetanse og datakompetanse. Jeg merker på vår skole at det er endel som gruer seg for å bruke data i klasserommet på grunn av at de da kan oppleve å måtte vise sin egen “inkompetanse” til elevene. Som du også sier, så er ikke IKT-inkompetanse det samme som faglig inkompetanse. I vår heldigitale verden er det umulig å være god på alt som har med IKT å gjøre. Derfor mener jeg at vi må få til en kultur på skolen der man ikke er redd for å spørre om hjelp, både fra andre lærere og elever. Vi må presisere at man ikke kan se ned på de som spør om hjelp til IKT-bruk (og andre spm). Vi har vel alle vært i en situasjon der man lurer på noe, og da spesielt med tanke på IKT. Det er kanskje lett for meg å si dette, da jeg tror jeg ligger over gjennomsnittet mht ikt kunnskaper (er systemansvarlig på skolen vår), men vi må jobbe med slike holdninger alle sammen.
Jeg tror også at overgangen til den heldigitale skolen vil bli tøffere for mange lærere enn det vil være for elevene. Elevene i dag har stort sett gode basis kunnskaper innen IKT, og da spesielt innen området kommunikasjon på nett. Det de derimot ofte mangler av IKT-kunnskaper, er hvordan bruke data som verktøy i fag. Her kan faglærere, hvis de griper muligheten, imponere elevene med sine kunnskaper. Gjør man det, så er det gjerne lettere å spørre elevene om hjelp til andre utfordringer knyttet til IKT. Klasserommet vil da bli en god arena for utveksling av erfaringer og kunnskap, både for lærer og elev.
Jeg synes du har tatt opp mange sentrale temaer som er dagsaktuelle, spesielt med tanke på at vi allerede til høsten starter opp med klasser som skal ha sine egne bærbare PC’er.